Blogg deg til Asia

Jeg har planer om å blogge meg til asia, bare for å få det på det rene for venner og bekjente!
Min oppgave er å sette søkelys på jenters situasjon rundt om i verden.
Og jeg kommer garantert til å se det fra en ungdoms perspektiv.

Og de første jentenes situasjon jeg vil sette fokus på - er mine egne. Det vil si - min situasjon, mine venninner, min mor - de vestlige jentenes situasjon.
For vi lever i velstand, vi har mildt sagt mer ressurser enn vi trenger for å overleve. Vi har (i verdenssamenheng) mindre økonomiske problemer, og vi har all verdens mulighet til å komme oss opp og fram i livet - selv om vi skulle stå på det laveste lønnstrinnet eller til og med ligge under fattigdomsgrensa.
Men betyr det at livet for vestlige jenter er godt?
Jeg mener i grunn både ja og nei.
Vi har det fantastisk materielt. Vi trenger sjelden fryse, vi kan pynte oss hvis vi føler oss stygge, og spise hvis vi er sultne. Vi har nok vann.
Men vi har et vanvittig press på oss, et stort, tyngende og oppslukende press..
Fra mange kanter.
For det første blir det forventet av oss at vi skal være seksuelle.
For det andre blir det forventet av oss at vi skal være omsorgsfulle.
Og for det tredje blir det ikke forventet av oss at vi skal ta hånd om andre jenter.
Dette skaper konkurranse.
Vi vil være de vakreste, sexyeste, mest omsorgsfulle jentene, som får multiorgasmer i fleng.
Disse bildene var de to første som dukket opp da jeg søkte på "Girl" på google, og jeg mener de forteller mye om hvordan vesens kvinneideal er:





Vi skal være vakre, morsomme, seksuelle, ha store byrster, være tynne ellers, være ungdommelige.
Og vi glemmer at andre har det vondt.
Vi glemmer at det sitter milliarder av sultende mennesker der ute, vi glemmer kvinnene som bærer vann på hodene sine hver dag, vi glemmer småjentene som leker på søppelfyllinga, og vi glemmer de tvangsgiftede ungpikene, vi glemmer de AIDS-rammede prostituerte.
Og vi har det fint med oss selv fordi vi glemmer alle disse lidende kvinnene rundt om i verden, og samtidig har vi det vondt fordi det vestlige samfunnet presser oss jenter til å opptre på en spesiell måte.

Og vi må ikke glemme de jentene i vesten som ikke har det så lett.
Jentene som jobber av å selge kroppen sin, for eksempel. For det finne mange av dem, både i Norge og i resten av Europa og Amerika.
De lever av å selge kroppen sin. Kan du forstå hva det betyr? De tjener penger på å utlevere sin mest personlige del, flere ganger om dagen, til ukjente menn.
Forstår du hvor vondt det føles for dem?
Nei.
For det gjør ingen som ikke har vært i den situasjonen.



Og jeg er frustrert. Fordi mange vestlige land, inkludert vårt eget, behandler disse sårbare kvinnene på en overlegen, arrogant og lite gjennomtenkt måte.
Norge forbyr prostutisjon, og gir bøter til horekjøperne. Og der står de prostituerte, sårbare. Og får vite at det eneste de duger til - er ulovlig.
Og ingen strekker ut en hjelpende hånd, spesielt ikke staten. Jeg har ikke hørt om en eneste prostituert som har fått tilbud om hjelp, omskolering, inn i et annet yrke.
Det eneste jeg har hørt om, er prostituerte som blir kjeppjaget, tabubelagt.

Men jeg har håp. Fordi noen vestlige land, har tatt til vettet. I Nederland er prostutisjon lovlig, og de prostituerte må betale skatt til staten.
Dette bidrar til at prostutisjon ikke blir tabu - det blir ikke hysjet ned og tvunget inn i en mørk bakgate med tilsvarende skumle mennesker.
Det blir bragt opp i lyset, det blir lagt lønnstrinn, provisjon, ferier, og ikke minst et stort fokus på helse. Det blir informert om AIDS, det blir gitt medisiner til prostutierte som har pådratt seg lungebetennelse på grunn av lange kvelder.
Hvor mange norske prostutierte har et slikt fallnett?

Kikk på disse to bildene. Det øverste er fra Nederland, og det nederste er så vidt jeg forstår hva vårt kjære hjemland Norge:





Tenk å måtte stå ute i kulda, den norske vinterkulda, og by fram kroppen sin.
Tenk å måtte stå i et vindu, utstilt som en salgsvare.
Men hva ville du helst gjort?
Hva virker tryggest?

I bunn og grunne er vi alle mennesker.
Vi har lik verd.
Uansett hva slags yrke vi har.
Dette må vesten fokusere på.