torsdag 1. oktober 2009

Sykemeldt og kina


Dagene glir forbi som i en tung sky, jeg er sykemeldt og lite framtidsretta. Jeg er destruktiv og lengter etter å komme tilbake i jobb igjen - men det er enda åtte dager igjen. Det får meg til å tenke på jentene ute i verden som ikke under noen omstendigheter kan sykemelde seg - for eksempel jenter som syr klær i kina, indonesia, nepal.

Jeg kan ikke tenke meg livet de har, de jobber minst tolv timer om dagen, ofte mye mer, med de samme oppgavene hver dag. Sy klær på mandag, sy klær på tirsdag, sy klær på onsdag, sy klær på torsdag, sy klær på fredag, sy klær på lørdag, sy klær på søndag, sy klær på mandag...
Og de kan umulig ta seg fri. Og de kan umulig bli syke. Og de kan umulig jobbe seg oppover i systemet. Og de får ikke mer lønn etter hvor lenge de har vært ansatt heller. Og her sitter jeg hjemme i Norge, og er sykemeldt fordi jeg ikke kan snakke. Jeg er helt frisk ellers - men er allikevel sykemeldt nesten en hel måned. Og det er jeg som er deprimert. Nå kan jeg ikke vite om jentene som syr klær er deprimerte eller ikke - men jeg har ikke hørt mediene snakke om det. Så jeg tar i grunn utgangspunkt i at de ikke er det. De har nok ikke tid. De har antageligvis ikke tid til å være sammen med venner - kanskje vennene er jentene på jobben? Det er generelt lite man hører mediene snakke om når det gjelder syjentene, og det synes jeg er enda verre. Kina spesielt har et diktatur og en mediesensur jeg ikke takler å se på. Menneskene i kina lever ie n boble, og de vet det godt selv, skjermet fra påvirkning og kritikk fra omverdnen.. Jeg skulle ønskej eg kunne gjøre noe med det - jeg vil gjerne intervjue en syjente - få svar på alle spørsmålene mine: -hva gjør du når du er syk, hvor mye penger får du, hva gjør du på fritiden, er du fornøyd med livet, har du planer, er du deprimert? disse tingene skulle jeg spurt en syjente om hvis jeg kunne...

Kina har en så lang vei å gå, jeg mener dette er dagens symbolverdi av den kinesiske mur. Tidligere var den et symbol på velstand og framgang - og nå er det et symbol på hvor langt det er igjen til et godt land å bo i

.